Skal jeg investere i vanningsanlegg?

I deler av Norge, som f.eks Sjåk i Gudbrandsdalen er kunstig vanning en selvfølge. Stedet defineres nesten som en ørken. I dag kan det være flere områder på Østlandet som kan få samme definisjon. I tillegg til at grunnvannet har sunket kraftig, er det lite regn. Da må man tilføre vann til jordbruket på kunstig vis. Dette kan bli dyrt, og man må være sikker på at tilgang til regnvann er så liten at investeringer i kunstig vanning er helt nødvendig.

I gamle dager f.eks. i Sogn brukte man vanningsrenner der vann ble fraktet fra en innsjø som lå høyere enn åkeren til bonden. I dag bruker man trykkvann. Da pumpes vannet ved hjelp av et elektrisk pumpeanlegg fra et vannreservoar dit man ønsker. 

For øyeblikket er interessen (og behovet) på Østlandet vanningsmaskiner. Vanligst på friland i Norge er kunstig regnvanning, hvor vannet ved naturlig eller mest kunstig trykk ledes gjennom dels faste, dels flyttbare rør til roterende spredere (sirkelspredere). Store sirkelspredere vanner 1–3 dekar (mål) per oppstilling, små spredere dekker 0,4–0,9 dekar. Vanningsmaskiner består av en spreder montert på en vogn eller slede som trekkes etter slangen inn mot maskinen. Slangetrommelen på denne drives av vanntrykket. Vanningsmaskinen må flyttes med traktor. En automatisk ventil stenger av vannet når spredervognen er trukket helt inn.

På denne websiden vil vi forsøke å legge linker til websider som kan være nyttige for de som ønsker å starte opp med ulike former for kunstig vanning.