Skifte mellom kalde og varme perioder

Frem til St. Hans (sommersolverv) vil temperaturen skifte mellom varme perioder og kaldere perioder. De kan komme med en ukes mellomrom eller mer (eller mindre). Slik har det vært så lenge jorda har hatt atmosfære. Men det er først de siste årene at vi har lagt spesielt merke til fenomenet. Varmere klode gjør at de varme periodene blir unormalt varme og de kalde periodene kan bli unormalt kalde.

Skiftningen mellom kalde og varme perioder skyldes først og fremst jordrotasjonen. Det oppstår såkalte Rossby-bølger (planetare bølger) som opptrer med kalde og varme faser fra nordpolen og sørover mot ekvator. Kjent i den forbindelse er jetstrømmen som ligger langs disse bølgene.

Etter sommersolverv er havet i vest varmet opp såpass at temperaturen styres mer av varmen som avgis herfra enn av planetare bølger. Da kan vi få hetebølger. Vi har også den situasjonen at Jetstrømmen kan henge seg opp slik at vi kan få kuldebølger i vinterhalvåret.

Dette temperaturfenomenet kan ha størst betydning for planter på vei ut av vinteren. Det kan bli for varmt en periode slik at plantene våger seg frem. Og så synker temperaturen en uke etterpå og plantene får frostskader. Det beste er når vi får moderat skiftning mellom kulde og varme slik at fenomenet kan inngå i plantens herdingsprossess. (vernalisering).

Og Bibelen er klar på at den midlere temperaturen vil øke: John. Åpb. kap.16,8 Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, 9 og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære.

Hva er en temperatur-inversjon

Flere av de fenomener vi ser i forbindelse med vær og klima kan være vanskelige å forstå. Det skyldes at de opptrer motsatt av hva folk flest forventer. Noen ganger snakker vi om inversjoner, bl.a. med temperatur.

Det kan bli vanlig at vi får varme i februar, mens mars kjøles mer ned. Det kan skyldes at vi får en normal global oppvarming av februar, mens i mars får vi temperatur-inversjon. Da går varmen rett opp i stratosfæren, der det kan bli opp til 30-40 grader varmere enn normalt. (såkalt SSW-Sudden stratospheric warming).

Da vil varmen høyt oppe legge seg over varmen ved bakken (der det blir kaldere). Et slikt varmelag vil svekke den polare jetstrømmen som bukter seg rundt polarsirkelen og som kalles polarvirvelen. Da kan den åpne opp for kald luft direkte fra Nordpolen, og vi får en 'kuldegrop'. En slik grop kan strekke seg langt ned mot ekvator slik at vi kan få snø og kulde langt mot sør.

På illustrasjonen under kan vi se en slik kuldegrop.

Våren innledes tidlig nå pga. global oppvarming. Men kraftig oppvarming av stratosfæren kan altså gi perioder med sterk frost mot bakken slik at blomstene kan fryse ihjel. I dag begynner meteorologene å bli flinke til å forutsi SSW, og kan derfor forutsi når vi får den siste (final) FSW, når våren kommer for fullt. 

(*) Fenomenet SSW misbrukes i dag av enkelte politikere (såkalte populister) for å spre usikkerhet om klimaendringer. Det har med polarvirvelen å gjør og har eksistert så lenge det har vært atmosfære. En av SSW's funksjoner er å herde blomstene (vernalisering) og også å gjøre de penere.

Dagens Facebook-kommentar:

En SSW (Sudden stratospheric warming) er en kraftig oppvarming av atmosfæren fra 10 km og høyere (der hvor flyene går.) Da blir det varmt høyt oppe og kaldt på bakken. (se linken). Fenomenet brukes av en del politikere for å spre tvil om global oppvarming. Og noen truer også med en ny istid. Sannheten er at det er mye varme pga. global oppvarming som gjør SSW kraftigere enn før, og kan føre til at blomstene fryser ihjel. En sterk NAO motvirker dette, forhåpentligvis frem mot søndag da varmen kommer tilbake. Krokus som har overvintret ute vil klare SSW veldig bra fordi de er herdet mot nattefrost (vernalisert). Men påskeliljer som man kjøper i butikken pr. i dag er ikke vernalisert . De klarer bare nattefrost dersom de kan tine opp om dagen. Så det kan gå bra. Og det gjenstår å se!